Åpenbaringen 1:1
Åpenbaringen av Jesus Kristus, som Gud ga ham for å vise sine tjenere, de ting som snart må skje; og han sendte og meddelte det ved sin engel til sin tjener Johannes,
(en) Jesu Kristi åpenbaring. Åpenbaringsboken handler om Jesus. Det handler om andre ting også, men som resten av Skriften er formålet å åpenbare Jesus Kristus.
(b) Tingene som snart må finne sted will take place in Asia (modern-day western Turkey; Rev. 1:4). These are events which will affect the seven churches (Rev. 1:11). In addition, John also records a number of prophecies for an unspecified future date pertaining to the return of the Lord and Judgment Day (see inngang for Rev. 1:19).
(c) Engelen hans. Much of John’s Revelation seems to have been communicated to him via an angelic messenger (Rom. 22:8). However, here in Chapter 1, it is Jesus that John hears and sees (Rev. 1:12).
(d) Hans slavetjener. John had a deep revelation of his sonship and of God as our loving Father (1 John 1:2, 2:1), so why does he introduce himself here as a servant? Like Paul, Peter, James and Jude, who also introduced themselves as a bondservants, John saw himself as a dearly-loved son who served others in the manner that Christ served. We are the sons who serve. See Rom. 1:1.
(e) Johannes. Tradisjonen lærer at forfatteren av Åpenbaringsboken var apostelen Johannes, også kjent som evangelisten Johannes eller Johannes. Men dette er ikke universelt akseptert. Noen spekulerer i at apostelen Johannes ville vært for gammel (på nittitallet) eller for død (etter å ha blitt martyrdøden) til å skrive Åpenbaringen. Noen sier at Åpenbaringen ble skrevet av en annen Johannes, en Efeser kjent som Johannes Presbyter.
However, there are compelling reasons for accepting the traditional view that Revelation was written by the Apostle John. The book bears the mark of apostolic authority (Rev. 1:4); it contains prophecies and quotes that John personally heard from the Lord (Rev. 1:7, 2:7); and it uniquely shares many phrases and symbols with John’s Gospel. For instance, in both books Jesus is referred to as the Word of God, the Lamb of God, the true Witness, the Overcomer, and the glorified Son of Man—common phrases that suggest a common author.
En gang i tiden vandret Johannes med Kristus. Han sto på Forklarelsens berg, og han så den tomme graven. Men det var et helt liv siden. Siden de glansdagene hadde Johannes sett alle sine medapostler bli myrdet, og han var selv blitt forvist til en steinete øy. Mannen som hadde stått i sentrum var nå på kanten. Gammel og alt annet enn glemt, John hadde ikke annet å se frem til enn en ensom død. Så en dag ga Jesus Johannes et himmelsk syn av en slik prakt at vi fortsatt snakker om det 2000 år senere.
Åpenbaringen 1:2
som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, ja, for alt det han så.
(en) Guds Ord is the Word of life (1 John 1:1) and the Word made flesh (John 1:1, 14). The word of God is not the Bible, but the Bible reveals the Word of God, which is Jesus (Rev. 19:13). Jesus is the Word or the Message or the Revelation of God. Just as we reveal ourselves by what we say, God reveals himself in Jesus (Heb. 1:3). See inngang for Guds Ord.
(b) Jesu Kristi vitnesbyrd er synonymt med Kristi Ord eller Guds Ord; evangeliet, med andre ord. Se inngang for Rev. 1:9.
(c) Alt han så. John was instructed to write what he saw, so he wrote a book that we know as the Book of Revelation. This book consists of a series of visions plus letters sent to the seven churches of Asia (Rev. 1:11).
Åpenbaringen 1:3
Salig er den som leser og de som hører profetiens ord og gir akt på det som er skrevet i den. for tiden er nær.
(en) Salig er den som leser. Hvis du leser Åpenbaringen og kommer bort forvirret og redd, kan du være sikker på at du savnet forfatterens hjerte. Johannes skrev for at du skulle bli velsignet.
(b) Tiden er nær. Biblical prophecies don’t always come with dates, but some of the prophecies in Revelation refer to events which “must shortly take place” (Rev. 1:1). John is alluding to events that will soon affect the seven churches, namely the trials and tribulations arising from Roman persecution, Jewish hostility, and pagan idolatry. The purpose of these prophecies is to encourage and strengthen the believers who are about to go through hard times.
Åpenbaringen 1:4
Johannes til de syv menighetene som er i Asia: Nåde være med dere og fred, fra ham som er og som var og som skal komme, og fra de syv ånder som er foran hans trone,
(en) Johannes til de syv menighetene. Having introduced himself and his letter, John identifies his audience. John intends for his book to be circulated among the churches of Ephesus, Smyrna, Pergamum, Thyatira, Sardis, Philadelphia and Laodicea (Rev. 1:11).
(b) Det er i Asia. Dette er ikke Asia vi kjenner, men den romerske provinsen Asia som lå på den vestlige enden av den anatoliske halvøya i det moderne Tyrkia.
(c) Nåde til deg og fred. I likhet med Paulus og Peter åpner Johannes brevet sitt med en velkjent velsignelse.
(d) Han som er og som var og som skal komme refers to the Lord God, eternal and transcendent. It is the New Testament equivalent of “I am who I am” (Ex. 3:14).
(d) De syv ånder refer to the Holy Spirit. The number seven could be a reference to the sevenfold ministry of the Holy Spirit (Is. 11:2). Or it could be a reference to the fullness of the Holy Spirit, seven being the Biblical number for completion. Or it could be a reference to the diverse work of the Spirit in relation to the seven churches.
Åpenbaringen 1:5
og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Til ham som elsker oss og frigjorde oss fra våre synder ved sitt blod—
(en) Og fra Jesus Kristus. The letter was written by John to the seven churches (Rev. 1:4), but the message is from God the Father (who was and is and is to come), God the Holy Spirit (the seven spirits before the throne), and God the Son (Jesus Christ).
(b) Det trofaste vitnet. Jesus is the faithful and true witness you can trust (Rev. 3:10).
(b) Den førstefødte av de døde. Jesus was the first to pass through death into a brand new sort of creation unaffected by death and decay. Jesus was not the first to be resurrected, but he was the first to be raised into new life. John possibly heard the “firstborn of the dead” phrase from Paul (Col. 1:18).
(c) Herskeren over jordens konger, which is to say Jesus is the King of kings (1 Tim. 6:15, Rev. 19:16).
(d) Til ham som elsker oss og frigjorde oss fra våre synder. Gud elsker oss ikke fordi vi er fri fra synd. Snarere har han frigjort oss fra synd fordi han elsker oss.
(e) Ved hans blod. It is the blood of Jesus that saves and sanctifies us (1 John 1:7, Heb. 10:10). You are not made right with God on account of anything you may do, but on account of Jesus’ sacrifice.
We are only five verses into this wonderful book, and already we have learned that God loves us, he wants to bless us (Rev. 1:3), he offers us his grace and peace (Rev. 1:4), and he has freed us from sin. This is good news! But John is just getting started.
Åpenbaringen 1:6
og han har gjort oss til et rike, prester for sin Gud og Far – Ham være æren og herredømmet i all evighet. Amen.
(en) Han har gjort oss til et rike. The word for kingdom is better translated as kings. Scholars are divided on this point but you are one with King Jesus, and as he is so are you in this world (1 John 4:17). A more literal translation would be: Jesus Christ “did make us kings and priests to his God and Father” (YLT). Heaven regards us as kings because our Father is kingly. Your born-again blood runs royal blue.
Videre lesning: "Du er en konge (så oppfør deg som en)”
(b) Prester. Du var en slave, men Jesus har gjort deg til en konge og en prest. Du er blitt kalt til å tjene i presteskap og regjere i en kongelig kapasitet (se inngang for 1 Pet. 2:9). You have a God-given mandate to rule and reign here and now (Gen. 1:26). When God told Adam to “fill the earth and subdue it,” he was saying, “This is your home. You’re in charge. Take care of it” (Gen. 1:28).
I to kraftige vers ødelegger Johannes den gamle kastanjen som sier at du er en syndig grub som må jobbe for å tjene eller kompensere Gud for hans godhet. "Du er elsket! Du er fri! Du er en prestekonge skapt for å regjere og regjere i hans navn!»
Åpenbaringen 1:7
Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham; og alle jordens stammer skal sørge over ham. Så det skal være. Amen.
(a) "kommer med skyene” frase er et profetisk utdrag fra Daniel (Dan. 7:13–14), som Johannes ville ha hørt fra Herren på Oljeberget (Matt. 24:30). Den beskriver Menneskesønnen som kommer på skyene til Den Gamle av Dager. Oppstigningen, med andre ord.
Johannes siterer denne velkjente profetien for å vise at Jesus er i himmelen, og at dette er en himmelsk åpenbaring som han er i ferd med å dele. "Jesus, det trofaste vitnet og den førstefødte fra de døde, sitter på tronen i himmelen."
(b) Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham. En dag vil alle vite at Jesus er Herre, også de som satte ham på korset.
(c) Alle jordens stammer skal sørge over ham. Again, John is repeating something he heard Jesus say on the Mount of Olives (see inngang for Matt. 24:30). As the tribes (or Jews) came to realize that they had been complicit in the crucifixion of God’s Son (Acts 2:23), they would be cut to the heart with regret (Acts 2:37). This would cause some of them to repent and come to the church saying “God is with you” (see inngang for Rev. 3:9).
Videre lesning: "Hva er tegnet til Menneskesønnen i himmelen?”
Åpenbaringen 1:8
"Jeg er Alfa og Omega," sier Herren Gud, "som er og som var og som skal komme, den Allmektige."
(en) Jeg er Alfa og Omega. Alfa og omega er de første og siste bokstavene i det greske alfabetet. Herren Gud sier i hovedsak: "Jeg er A til Å, det første og siste ordet, begynnelsen og enden" (Åp 22:13).
(b) Hvem er og hvem var og hvem som skal komme; se inngang for Rev. 1: 4.
(c) Den allmektige. Gud har dette. Uansett hvor stort problemet ditt er, er Gud enda større. Ordet for den allmektige (pantokrator) består av to ord som betyr "alle" og "seiere". Sett dem sammen og du får en allmektig Gud som overskrider evigheten og besitter «ubegrenset makt som utøver absolutt herredømme». Ingenting er for vanskelig for ham.
Åpenbaringen 1:9
Jeg, Johannes, din bror og meddeltaker i trengselen og riket og utholdenheten som er i Jesus, var på øya som heter Patmos på grunn av Guds ord og Jesu vitnesbyrd.
(en) Trengsel. I likhet med menighetene han skrev til, opplevde Johannes trengsel eller vanskeligheter på grunn av evangeliet. John ble forvist til Patmos, en steinete øy utenfor den sørvestlige kysten av Asia, ikke langt fra Milet. Dette skjedde under Domitians regjeringstid (81–96), og Johannes skrev Åpenbaringsboken nær slutten av den tiden, det vil si rundt 95/96 e.Kr. Denne datoen er ikke universelt akseptert, men den støttes av flertallet av kirkefedre og historikere.
Videre lesning: "Når skrev Johannes sin åpenbaring? Og hvorfor spiller det noen rolle?" (Patreon)
Det første århundreskiftet var en betydelig tid for den tidlige kirken. Modermenigheten i Jerusalem var borte; alle unntatt én av de opprinnelige apostlene hadde dødd; og Johannes ble sittende fast på en karrig stein midt i havet. Ville den unge kirken overleve? Selvfølgelig overlevde det, og en av grunnene til det var fordi Jesus sendte brev fra himmelen via Johannes. I en tid uten bibler var disse brevene enormt viktige. Vi kan være sikre på at den tidlige kirken verdsatte dem høyt. Og like greit at de gjorde det, for vi var kanskje ikke her hvis de ikke hadde det.
(b) Guds ord er de gode nyhetene om Jesus. Se inngang for Guds Ord.
(c) Jesu Kristi vitnesbyrd er synonymt med Kristi Ord eller Guds Ord; evangeliet, med andre ord. I likhet med Paulus ble ikke Johannes fengslet fordi han hadde forkynt gammel paktslov (Fil 1:14, 2 Tim 2:9). Johannes ble et mål for jødisk fiendskap og romersk rettferdighet fordi han våget å fortelle folk om Guds nåde åpenbart i hans Sønn. Andre kristne ble forfulgt av lignende grunner (Åp 12:17, 19:10, 20:4).
Åpenbaringen 1:10
Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en høy røst som lyden av en basun,
(en) Herrens dag er søndag. Mens jødene tilbad den siste dagen i uken (sabbaten), tilbad de første kristne på den første dagen i uken (Apg 20:7, 1. Kor. 16:1). Kanskje de gjorde dette for å vise at de ikke lenger var under den gamle paktsloven, eller kanskje de gjorde det fordi Herrens grav ble oppdaget å være tom den første dagen i uken (Mark 16:2). Uansett, søndag ble kjent som Herrens dag.
(b) Høy stemme som lyden av en trompet. John hører en stemme som høres ut som en trompet. Senere vil Johannes si at det høres ut som mange vann (Åp 1:15). Det er interessant at før vi lærer hva stemmen sa, lærer vi hvordan stemmen hørtes ut. Dette er den befalende og gjennomtrengende stemmen til den store kongen (Åp 1:5).
Åpenbaringen 1:11
og sa: "Skriv i en bok det du ser, og send det til de syv menighetene: til Efesos og til Smyrna og til Pergamon og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."
(en) Skriv i en bok det du ser. Den gamle apostelen så Jesus i all sin herlighet og ble bedt om å "skrive det du ser". Når vi leser Åpenbaringen, leser vi det Johannes så. Hvis vi ser det Johannes så – Jesus – leser vi riktig. Hvis vi ser noe annet, for eksempel en projeksjon av oss selv og våre mangler, leser vi det feil.
(b) Send den til de syv menighetene. Brevene som ble funnet i de innledende kapitlene i Åpenbaringen var for menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Hva hadde disse kirkene til felles? John kjente sannsynligvis dem alle. Etter å ha bodd i Efesos og reist rundt i regionen, ville han ha vært godt kjent med utfordringene hver enkelt står overfor.
Se på et kart over de syv byene og du vil se at rekkefølgen på bokstavene begynner med Efesos, byen nærmest Johannes eksil på Patmos. Sekvensen beskriver deretter en n-formet rute som følger kysten opp til Smyrna og Pergamum før den går innover til Tyatira og ned til Sardis, Philadelphia og Laodikea. Dette er ruten som ville blitt tatt av den som leverte brevene.
Johannes skrev en bok og la ved noen brev fra Jesus, og hele pakken ble sendt fra Patmos til Efesos og derfra til de andre seks byene. Alternativt tok John med seg pakken tilbake til fastlandet da han kom tilbake fra eksil. Etter å ha slått seg tilbake i hjemmemenigheten i Efesos, sørget han for levering av pakken til de andre seks byene.
Videre lesning: Brev fra Jesus: Å finne gode nyheter i Kristi brev til kirkene.
Åpenbaringen 1:12-13
Så snudde jeg meg for å se stemmen som snakket med meg. Og da jeg snudde meg, så jeg syv lysestaker av gull; og midt mellom lysestakene så jeg en som lik en menneskesønn, kledd i en kappe som strekker seg til føttene, og omgjordt over brystet med et gullskjær.
(en) Syv gylne lampestativ; se inngang for Rev. 1:20.
(b) En som en menneskesønn. Dette er Jesus, men ikke slik Johannes husker ham for dette har Jesus hvitt hår og bronse føtter (se Åp. 1:14). Denne Jesus skinner som solen, holder stjerner og har et sverd som kommer ut av munnen hans (Åp 1:16). Dette er den opphøyde Herren som gløder med vanskelig å beskrive herlighet. Men selv om bildet er guddommelig og mystisk, er det ingen tvil om at John ser på en mann.
I Johannes' åpenbaring får keisere og imperier beistlige bilder, og disse bildene kan ha kommet fra eller vært inspirert av Daniels profetier. På samme måte minner Menneskesønnen oss om Daniels himmelske visjon om «en som en menneskesønn, som kommer med himmelens skyer» (Dan. 7:13). Johannes ser ikke på den oppstandne Herre, som han har sett før, men den oppfarne og opphøyde Herre som er i himmelen. Johannes blir så overveldet av det han ser at han faller sammen i en død besvimelse (Åp 1:17).
Åpenbaringen 1:14-15
Hans hode og håret var hvitt som hvit ull, som snø; og hans øyne var som en ildflamme. Føttene hans var som blank kobber når det er blitt gjort til å gløde i en ovn, og hans røst var som lyden av mange vann.
(en) Hvit ull. Johannes ser på Jesus, men Guds Sønn ser ut som Gud Faderen. Daniel sa at den gamle av dager hadde hår som ren ull, et ansikt som lyn, øyne som ild og føtter som så ut som messing (Dan. 7:9, 10:6). Faderen og Sønnen er like.
(b) Øynene hans var som en ildflamme. Herrens brennende øyne gransker hjerter og sinn (Åp 2:23). De trenger gjennom masker og charader. Ingen motiv eller agenda er skjult for Jesus. Ingenting er skjult for hans syn (Hebr. 4:13).
(c) Føttene hans var som blank bronse. Se inngang for Rev. 2:18.
(d) Stemmen hans var som lyden av mange vann. Jesus ser ikke bare ut som den gamle av dager, han høres ut som ham. Den Gamle av Dager hadde en stemme som lyden av et tumult eller en folkemengde (Dan. 10:6). Lyden av en folkemengde kan sammenlignes med lyden av havet eller brusende vann (Sal 65:7, Åp 19:6).
Åpenbaringen 1:16
I sin høyre hånd holdt han syv stjerner, og ut av hans munn kom et skarpt tveegget sverd; og hans ansikt var som solen som skinte i sin styrke.
(en) I sin høyre hånd holdt han syv stjerner; se inngang for Rev. 1:20.
(b) Ut av munnen hans kom et skarpt tveegget sverd† se Heb. 4:12.
(c) Ansiktet hans var som solen som skinte i sin styrke. På Forklarelsens berg skinte Jesu ansikt som solen (Matt 16:2). Det var et glimt av hvordan Kristus fremstår nå som han stråler av herlighet. Sønnen skinner, og det var mer enn Johannes kunne tåle.
Åpenbaringen 1:17-18
Da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som en død mann. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: «Vær ikke redd! Jeg er den første og den siste, og den levende; og jeg var død, og se, jeg lever for alltid, og jeg har nøklene til døden og Hades.»
(en) Da jeg så ham, falt jeg for hans føtter som en død mann. Dette vil ikke være siste gang Johannes faller under herlighetens vekt (Åp 19:10, 22:8).
(b) Han la sin høyre hånd på meg og sa: «Vær ikke redd.» Jesus har gjort dette før. Da Johannes falt i redsel på Forklarelsens berg, rørte Jesus ved ham og oppmuntret ham (Matt 17:7).
(c) "Ikke vær redd." Dette er ikke første gang Jesus sier til Johannes at han ikke skal være redd. Han sa det samme da han kom gående på vannet (Matt 14:27), på Forklarelsens berg (Matt 17:7) og da han viste seg i det øvre rommet (Matt 28:10). I disse historiene gjorde Jesus noe overnaturlig som åpenbarte hans herlighet. Så når Jesus sier: «Vær ikke redd», oppmuntrer han Johannes til å se ham med troens øyne. Våre naturlige sanser kan ikke takle rikets realiteter. Vi finner engler skremmende og Guds ære for mye å bære. Men Herrens berøring gir oss kraft til å leve i hans virkelighet.
(d) Jeg er den første og den siste; se inngang for Rev. 2: 8.
(e) Jesus er den levende og livet (Joh 14:6), det vil si at han er kilden til evig liv (1 Joh 5:11) for dem som tror på ham (Joh 3:16). I brevene til de syv menighetene fremstår løftet om evig liv som et livets tre (Åp 2:7), en livets krone (Åp 2:10) og en livets bok (Åp 3:5) ).
(f) Jeg har nøklene til døden og Hades. Jesus sier: "Jeg har stått opp fra de døde og seiret over graven."
(g) Hades er det greske ordet for Sheol, det gamle testamentets bolig for de døde. Sjeol er kjent som en underjordisk region (4Mo 16:30, Amos 9:2) og et sted hvor både rettferdige og urettferdige går (1Mo 37:35, Sal 9:17, Jes 38:10). Hades blir noen ganger oversatt som helvete (f.eks. i KJV), men det er ikke demoners brennende tilholdssted. Det er heller ikke Ildsjøen (Åp 20:14). En bedre oversettelse av Hades ville være «grav» eller «dybder». Se også inngang for Matt. 16:18.
Åpenbaringen 1:19
"Skriv derfor det du har sett, og det som er, og det som skal skje etter disse tingene."
(en) Skriv de tingene du har sett; se inngang for Rev. 1:11.
(b) Tingene som er, er de tingene som snart vil finne sted (Åp. 1:1), og som er av umiddelbar relevans for de syv menighetene.
(c) Og de tingene som vil skje etterpå. Johannes skriver ned to sett med profetier i sin bok; de som snart vil bli oppfylt og som gjelder forfølgelsen av kirken i det første århundre i Asia, og de som vil bli oppfylt på en uspesifisert fremtidig dato, og som gjelder Herrens og dommedagens strålende gjenkomst.
Åpenbaringen 1:20
"Når det gjelder hemmeligheten med de syv stjernene som du så i min høyre hånd, og de syv gulllysestakene: de syv stjernene er englene i de syv menighetene, og de syv lysestakene er de syv menighetene."
(en) De syv stjernene in the Lord’s right hand are the angels or leaders or pastors of the seven churches (Rev. 1:20). In scripture, those who teach the gospel of righteousness are called stars (Dan. 12:3), while false teachers are called wandering stars (Jude 1:13). See also the inngang for Luke 9:52.
(b) Right hand. The Lord’s right hand signifies his power and strength (Ex. 15:6, Ps. 17:7. 60:5, 63:8). So when Jesus tells the seven stars or angels or pastors that he is holding them in his right hand, he is saying, “Fear not, for I am holding you with my mighty right hand.” It’s a powerful word of encouragement. “No matter what may happen to you, nothing and no one can snatch you from my strong right hand” (see John 10:28).
Videre lesning: "Hva er så spesielt med Kristi høyre hånd?”
(c) De syv gylne lysestakene er de syv menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamum, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
A lampstand, like a church, is a bearer of light. Like much else in Revelation—crowns, bowls, rods, censers, altars, streets and a city (Rev. 4:4, 5:8, 8:3, 21:15, 18, 21)—the lampstands are made of gold, meaning they are precious. In the Lord’s eyes, any church, no matter how small or dysfunctional, is highly valued. If we were to view the church through the eyes of Jesus, we would see that it is much more than a collection of ragamuffins and misfits. The church is a treasure shining bright with the love of the Lord.
The Grace Commentary er et arbeid som pågår med nytt innhold som legges til regelmessig. Registrer deg for sporadiske oppdateringer nedenfor. Har du et forslag? Vennligst brukTilbakemeldingside. For å rapportere skrivefeil eller ødelagte lenker på denne siden, vennligst bruk kommentarskjemaet nedenfor.
Kapittel Navigator
- Åpenbaringen 1:1
- Åpenbaringen 1:2
- Åpenbaringen 1:3
- Åpenbaringen 1:4
- Åpenbaringen 1:5
- Åpenbaringen 1:6
- Åpenbaringen 1:7
- Åpenbaringen 1:8
- Åpenbaringen 1:9
- Åpenbaringen 1:10
- Åpenbaringen 1:11
- Åpenbaringen 1:12-13
- Åpenbaringen 1:14-15
- Åpenbaringen 1:16
- Åpenbaringen 1:17-18
- Åpenbaringen 1:19
- Åpenbaringen 1:20
Studying all the time, it’s easy to see how fantastic this commentary will be, It will benefit so many.with the grace understanding. As well as a great resource of history and tough questions answered. Awesome can’t wait…
So what does the Lord mean when he says to the Laodician church in Rev 2:5 if not, I will remove your Pakistan’s from its place, unless you repent? Many have said that we are also the Laodician church in this present time, so then doesnt it mean it will be removed from the present day Laodician Church? Confused on this. Thank you.
I think you mean Ephesian and not Laodicean, and lampstand not Pakistan. Pls check out the entry for Rev 2:5.
It is fantastic commentary displaying the love and Grace of our Lord Jesus Christ.
Paul, When are you gonna have commentary on the rest of the book of revelation? I have read your books 7 letters from Jesus and the AD 70 still have questions, looking forward for the rest of revelation commentary on the Grace commentary .
I will probably finish the epistles first then turn my attention to the 4 Gospels, so it could be a while. I’m glad you are enjoying the new commentary.
Short and precise, though I still have to be convinced through Scripture and Holy Spirit that Jesus’ being disclosed as the first born and first fruit means that he isn’t the only one who was resurrected from the dead. Scripture says it clearly that Jesus is the only one who rose from the dead and is still alive. The rest of dead are still in a state of death but would be resurrected at Christ’s second coming if they qualify for this first resurrection. The ones who rose on, before and after his death aren’t alive but only him – Jesus is the only one alive. That’s why he is the first born and the first fruit. Revelation 20 has two types of resurrections – 1. For the just or saints and 2. for the unjust. The First resurrection being for the first fruits or the just started by none other than Jesus Christ!